Westernridning

Western-ridning som konkurranseform har sin opprinnelse i det daglige arbeidet med kveg på ranchene i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Hestene den gang måtte bl.a. kunne flytte seg sidelengs, stoppe, vende og adlyde raskt de minste signaler som rytteren gav og arbeiderne på de ulike ranchene brukte fritiden sin til å konkurrere med hverandre. Ut fra dette ble etter hvert klasser og regler utformet, og på 1940-tallet ble den første regelboken skrevet.

Western-ridning som konkurranseform er dressurridning på et høyt plan, der rytter og hest i aller høyeste grad er i samspill, og på en rolig og kontrollert måte gjennomfører klassene. Stressede hester som vrinsker og overdreven bruk av hjelpere blir slått hardt ned på. Hestene skal kunne vises på en løs tøyle og jobbes til en stor grad med vekthjelpere og sjenkler. En western-hest vises normalt i en lavere form enn en vanlig dressur-hest og idealet er en hest som har tilnærmet flat overlinje fra ører til halefeste, men som allikevel jobber godt med rygg og bakpart, og bærer seg selv uten støtte fra tøylene. Det er mulig å bruke nær sagt alle hesteraser til western-ridning, men vil man opp på et høyere nivå konkurransemessig, så er det imidlertid enkelte raser som peker seg ut som mer egnet, litt avhengig av hvilken gren du vil satse mest på.

Westernridning

Westernridning